Fakta om snøscooteren

Snøscooterens historie
Drømmen om å kunne kjøre på snø med et lett og smidig kjøretøy, begynte allerede da de første motordrevne kjøretøyene så dagens lys. Både i Skandinavia og i Nord-Amerika på 1920-tallet ble det produsert mange prøvetyper til det vi i dag kaller snøscooteren.

Var det en amerikaner, kanadier eller en utvandret svenske som oppfant den moderne snøscooteren?
På 1940 tallet bygde en utvandret svenske ved navn Carl Eliasson en motordreven snøslede som ble kalt ”Power Toboggan”, men det ble aldri noen produksjon. Litt senere grunnla Edgar Hetteen sammen med sin bror og en svoger ”Polaris Industries”. Deres første snøscooter ble laget i 1954 og hadde en bakmontert motor, men produksjonen tok ikke riktig fart før på begynnelsen av 1960-tallet.

I Valcourt i Kanada fantes det samtidig en driftig og teknisk interessert mann ved navn Joseph-Armand Bombardier. Han var besatt av å bevare vinteren, og skape et kjøretøy som kunne frakte mennesker over et snødekket landskap. Etter å ha konstruert mange forskjellige snøkjøretøy, begynte snøscooteren ”Ski-doo” å masseproduseres og selges høsten 1959.

Gjennom å være den første som kunne masseprodusere og selge et slikt lite, og lett kjøretøy, som dessuten hadde frontmontert motor, mener mange at Joseph-Armand Bombardier kan sies å være snøscooterens far.

Edgar Hetteen, som var med å starte Polaris, var også med på å grunnlegge ”Arctic Cat” tidlig på 1960-tallet. Firmaet ble etablert i Thief River Falls, bare noen mil sør for Polaris-fabrikken.

Snøscooteren kom til å bli et veldig populært fremkomstmiddel i Nord-Amerika.
Når det var som mest populært, under den første delen av 1970-tallet, fantes det over 140 produsenter av snøscootere i Nord-Amerika. Men dårlige vintre og den første riktige oljekrisen satte en stopper for mange. På slutten av 1970-tallet ble nesten alle disse produsentene lagt ned. Tilbake var bare de riktig store produsentene, som vi kjenner i dag. Dette var amerikanske Polaris og Arctic Cat, kanadiske Ski-doo og japanske Yamaha. Sistnevnte ga seg inn i skooterproduksjon så sent som i 1968, bare noen få år før den store krisen kom.

I Skandinavia fantes den samme lengselen om å kunne transportere seg over snødekket mark. Allerede på 1920-tallet fikk noen oppfinnsomme brødre i Norra Jämtland i Sverige en god ide. De satt belte og ski på en T-Ford , en oppfinnelse de senere prøvde å selge til selveste Henry Ford. De fikk avslag og oppfinnelsen forsvant i glemmeboken. Hjemmelagde og ulike prototyper kom og forsvant under etterkrigstiden. I begynnelsen av 1960-tallet begynte det å skje ting, og de store svenske scootermerkene Aktiv og Ockelbo samt finske Lynx så dagens lys. Samtidig kom også andre produsenter, som forsøkt seg på scooterproduksjon, men riktig store ble de aldri. Aktiv, med hovedkontor og produksjon i Østersund, la ned sin virksomhet i 1990, etter et par meget dårlige salgsår. I 1986 inngikk Ockelbo og Lynx et samarbeid. Dette varte fram til kanadiske Ski-doo overtok Lynx, og den siste Ockelbo rullet av samlebåndet i 1992.

Nye miljøvennlige motorer

Snøscooteren blir mer og mer miljøvennlige. Nye motorer utvikles og ny teknologi minsker utslippet av gasser og miljøfarlige stoffer, samt reduserer drivstofforbruket betydelig. I tillegg er de nye motorene langt mer stillegående enn sine forgjengere.

Totaktsmotoren har alltid vært, og er fremdeles den vanligste motoren for snøscooter. Fra å ha vært støyende og illeluktende, er dagens totaktsmotorer på vei til å bli veldig miljøvennlige. De aller nyeste motorene forurenser minimalt, er støysvake og tilfredstiller alle kjente framtidige utslippskrav.

De seneste årene har også firetakteren gjort sitt inntog blant snøscootermotorer, og flere modeller utstyres med disse miljøvennlige motorene. Stillere, mindre drivstofforbruk og nesten luktfri er fordelene med firetakt. Ulempene, for det finnes det også, er at snøscooterne blir noe tyngre og taper dermed litt vekt-effekt forhold. Dette er som kjent veldig viktig på en snøscooter.

Fra begynnelsen, under 1960-tallet, ble også scooteren forsøkt utstyrt med firtaktsmotorer. Men man ga fort opp den teknikken til fordel for totaktsmotoren, som ga bedre prestasjoner med lavere vekt. I dag er vi altså på vei tilbake til firetaktsmotoren, men dagens firetaktsmotorer er slett ikke det samme som de som fantes for 40 år siden. Utviklingen har vært enorm, og gjort dagens firetaktere meget lette i forhold til de som ble forkastet på 60-tallet. En annen stor fordel med firetakter at man slipper oljeblandingen, og at den er utstyrt med utslippsrensing i form av en katalysator. Dette minimaliserer utslippene ytterligere.

Prinsippskisse for firetakteren

At firtakteren er mer miljøvennlig enn totakteren er det flere årsaker til. I en totaktsmotor får en del av den ferske gassen strømme ut av eksossystemet før stemplet stenger avgassporten og tennpluggsgnisten tenner luft- og bensinblandingen. I en firetakts motor skjer forbrenningen av brennstoffblandingen i et lukket rom og man får derved en langt mer fullstendig forbrenning.