– Alle delmål ble helt eller delvis innfridd ifølge rapporten til NINA da forrige forsøksordning med snøscooterløyper ble evaluert. Det er meget overraskende at en av deres egne forskere åtte år senere fortier sannheten om forsøket.

 Det sier Arve Lønnum, sekretær i Snøscooterimportørenes Forening, etter at forsker Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) uttalte i Aftenposten at hun mener det er feil å omtale forrige forsøksprosjekt som en suksesshistorie.

– Argumentajonen til forsker Margrete Skår virker svært selektivt fundert, sier Lønnum, og viser til at Skår nå kun snakker om deler av ett av seks mål ved forsøket.

 Smal konklusjon

Snøscooterimportørenes Forening (SIF) har i flere år sitert ordrett fra NINAs rapport og fant det mest relevant å sitere fra hovedfunnene.

– I motsetning til hva Margrethe Skår gjør nå, har vi ikke sitert fra deler av ett av målene. Vi har sitert hva NINA skrev om alle seks mål. Skår selv nevner kun ett eneste av målene, delmål 1, og gjengir selv ikke det i sin helhet. Hun sier at et mål med forsøket var å redusere kjøringen totalt sett. Det lyktes ikke, og derved var det hele liksom mislykket.

Hopper over hovedpoenget

– Skår hopper over at siste setning i NINAs delmål 1 også sier: «Arealsoneringen har hatt en kanaliseringseffekt». Dette må være hovedpoenget. Kjøringen skader ikke hvis den skjer der man har definert at kjøring ikke er særlig problematisk. Forsøket viser at mye av den samlede trafikken er flyttet fra der den gjorde skade til der den ikke gjorde skade, understreker Lønnum.

– Skal vi ha kjøring der det er kartlagt at den ikke skader, eller der den skader, spør han? Løyper der trafikken ikke er skadelig, er løsningen for dem som er resultatorientert, sier han.

 Vil ha scooterløyper

Lønnum peker på at det norske folk har sagt klart i fra at de ønsker flere snøscooterløyper velkommen. I en avstemming på VG Nett har 75 prosent av leserne sagt at de liker regjeringens forslag til nye scooterregler, som innebærer at over 100 kommuner får anledning til å lage lokale snøscooterløyper.

Tallene viser samme trend som en undersøkelse forsikringsselskapet IF nylig har utført. Undersøkelsen viser at 57 prosent på landsbasis er for scooterkjøring i utmark hvis kommunen selv tillater det. 35 prosent er imot.

Ikke minst har velgerne nylig gitt støtte og fremgang til de partiene som klarest har støttet lokalt sjølstyre om dette, sier han.

 

Her er sitat fra NINAs egen rapport fra 2005 med kortversjonen av de seks hovedfunnene som Margrete Skår nå ikke vil snakke om:

  1. «Arealsoneringen og kjøringen i løyper har hatt en kanaliseringseffekt.»
  2. «Vedtektene i forsøket har resultert i reduksjon av kjøring i sårbare områder, men kjøringen i slike områder har neppe nådd noen minimumsgrense.»
  3. «Forsøket viser at plan- og bygningslovens prosedyrer for kommuneplanlegging til en viss grad sikrer en helhetlig vurdering av berørte interesser.»
  4. «Vedtektene har medvirket til at behandling og praktisering av motorferdselsaker har blitt mer demokratisk.»
  5. «I forsøkskommuner som har praktisert flere sesonger har saksbehandlingstida blitt nedkortet.
    • I de andre kommunene antar vi at dette vil skje over tid.»
  6. «Forsøket viser økt forutsigbarhet i saksbehandlingen, men vi mangler kunnskap om dette i flere kommuner pga kort praktisering av regelverk.»