Miljødirektoratet har i alle år gjort alt de kan for å sabotere snøscooterløyper i Norge. De uklare retningslinjene til utredning og feilaktig endring av støygrenser er tydelige bevis på at direktoratet trosser det politiske flertallet i Stortinget. Det er meget alvorlig.
Erik Kirkvold, leder for Snøscooterklubbenes Fellesråd.
Det hevder snøscooterklubbene og snøscooterbransjen, som har forståelse for frustrasjonen blant kommunene i Finnmark. Bekymringen er at de nye reglene for godkjenning av eksisterende løyper skal gi enorme arbeidsmengder og utgifter for kommuner med små ressurser.
Bransjen og klubbene er krystallklar på hvor ansvaret for problemet skal plasseres:
– Miljødirektoratet ønsker åpenbart at det ikke skal være snøscooterløyper i Norge. De følger ikke opp politiske vedtak som Stortinget har vedtatt. Dette er ren sabotasje utført av direktoratet.
Det hevder Erik Kirkvold, leder i Snøscooterklubbens Fellesråd, og Arve Lønnum, sekretær for Snøscooterimportørenes Forening. De har full forståelse for kommuner som frykter de blir nedlesset med unødvendig store utredninger for løyper som har eksistert problemfritt i flere tiår.
– Miljødirektoratet har villedet kommunene i veilederen som de har utarbeidet. Og vi har god grunn til å mistenke direktoratet for at denne villedningen er gjort med vilje, sier de.
Det er flere årsaker til at snøscooterklubbene og importørene mener Miljødirektoratet helt bevisst saboterer kommunenes arbeid med godkjenning av løyper. For allerede etablerte løyper som har fungert i mange år uten konflikter, har to punkter vist seg særlig påfallende:
Bevisst forvirring
– For det første har Miljødirektoratet gjort et helt uforståelig avvik i veiledningen for støy. Her har de endret grensen fra 60 til 40 desibel, og dermed fraveket fra de opprinnelige støyretningslinjene som er satt av klima- og miljødepartementet. Det gjelder alle løyper, men skulle ikke vært bragt inn som tema ved godkjennelse av løyper som har vært der i mange år. Disse løypene var nemlig godkjente fra før, og skulle bare konverteres inn i det nye formatet, ifølge lovforslaget som ble vedtatt.
– For det andre har de ikke klart å skille mellom regler for godkjenning av allerede etablerte, godkjente løyper og regler for nye løyper. Dette forvirrer kommunene i Finnmark, som sitter med et inntrykk av at det er de samme strenge kravene som gjelder om de skal godkjenne en 40 år gammel løype eller lage en ny løype. Slik er det ikke.
Arve Lønnum, sekretær for snøscooterimportørene.
– Det har aldri vært intensjonen til Stortinget at velfungerende løyper skal gjennom store utredningsprosesser. For eksisterende ukontroversielle løyper er forarbeidene helt klare på at godkjenningen skal være ren plankekjøring for kommunene, slår Arve Lønnum fast.
Snøscooterklubbene og snøscooterbransjen krever at Miljødirektoratet nå må på banen for å avklare disse spørsmålene.
– Det er klubbene og kommunene som helt unødvendig nå får store kostnader og forsinkelser. Noen kommuner gir opp. Akkurat det tror vi er direktoratets skjulte agenda.
– Dette er veldig enkelt: Direktoratet må fortelle kommunene klart og tydelig at det ikke er nødvendig med f.eks. støysonekart for utredning av allerede etablerte løyper, og at dette kun gjelder for etablering av nye løyper. I området rundt en eksisterende løype er det folks ører, og ikke et fargekart, som gir det beste bildet av hvordan støynivået oppleves. Miljødirektoratet må tydeliggjøre forskjellene på utredning for allerede eksisterende løyper og nye løyper. De gamle løypene er forhåndsgodkjent og skal kun løftes inn i et annet formelt rammeverk.
