Det er etter hvert svært godt dokumentert at snøscooterkjøring på oppmerkede løyper er
tryggeste, best for miljøet og minst konfliktfylt i forhold til annen bruk av naturen. Av kilder her nevner vi:

A) Statens Vegvesen

I Rapporten “Ulykker med snøscootere innblandet’ fra november 2008 er alle innrapporterte ulykker hvor snøscootere på ett eller annet vis er innblandet i tidsrommet 7.mars 1998 – 1. juli 2007 gjennomgått. 62 ulykker er gjennomgått.
(TS 2006:6 Rapport fra Veg- og trafikkavdelingen i Statens vegvesen)

I det tidsrommet rapporten dekker skjedde kun 3 av ulykkene på eller i tilknytning til merkede scooterløyper. Ingen av disse ulykkene medførte mer enn lettere personskader.

17/11-2000:
Fører svingte utenfor løype ved avsvingning i kryss. Man kan mao diskutere om dette strengt tatt er snakk om utlykke på snøscooterløype. Ulykken medførte kun lett personskade.

11/4-2001 :
Fører kjørte ut på høyre side i en høyresving. Det var mørkt når ulykken inntraff. Ulykken medførte kun lett personskade.

2/3-2002:
Snøscooter med fører og en passasjer kjørte på siden av løypen i løssnø og veltet da de skulle svinge inn på løypen. Fører fikk ikke skader, mens passasjer fikk lett skade.

Rapporten konkluderer med at alvorlighetsgraden ved snøscooterulykker generelt sett er relativt høy. Av 103 involverte i de innrapporterte ulykkene omkom 4 snøscooterførere. 24 personer ble alvorlig skadd mens 41 personer ble lettere skadd. I det perspektivet blir det ekstra tungtveiende at alvorlighetsgraden av ulykker på merkede løyper synes å være mindre enn ved annen snøscooterbruk.

B) Høgskolen i Finmark (HIF)

Vi nevner også at Høgskolen i Finmark har utarbeidet to rapporter om “Snøscooter og trafikksikkerhef’. Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Statens Vegvesen region nord og Finnmark Fylkeskommune.
En av de viktigste konklusjonene fremkommer på side 61 i delrapport 2: “Snøscooterbruk i Norge bør organiseres med et løypesystem for å bedre sikkerheten.”
(HIF-Rapport 2009:1 Delrapport 2 i prosjekt “Snøscooter og trafikksikkerhet” Feltarbeid blant brukere og tiltaksplan for forebygging av ulykker. Forfattere: Alf Gunnar Mehus og Sidsel Genneten)

C) Internasjonale erfaringer

Også erfaringer fra Sverige og Finland tyder på at kjøring på oppmerkede løyper er et svært effektivt tiltak for å bedre sikkerheten.

Også rapporter fra USA trekker i samme retning, selv om hele snøscooterregimet der er annerledes enn i Norge.

D) Den norske forsøksordningen med lokalt vedtatte løyper i 6 kommuner

I 2001 initierte Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning et forsøksprosjekt der 8 kommuner skulle innarbeide motorferdsel som et tema i kommuneplanens arealdel. Kommunene skulle spesifisere hvorvidt motorferdsel skulle være lovlig eller ikke. Kommunene skulle i tillegg gi utfyllende planbestemmelser som eventuelt begrenset bruken av motorkjøretøy til særskilte løyper I traseer.

Forsøket hadde opprinnelig varighet til 1. mai 2004, men ble senere forlenget frem til 1. mai 2007. Forsøksordningen er etter det nok en gang forlenget, denne gang inntil videre. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) la i oktober 2005 rapporten “Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark.”
(NINA Rapport 90: Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark- Sluttrapport, Forfattere: Magne Skår og Torbjørn 0stdahl)
I rapportens sider 4 – 7, fremkommer det klart at alle 6 delmål for forsøksordningen ble helt eller delvis innfridd, vi siterer hovedpunktene:

1. “Arealsoneringen har hatt en kanaliseringseffekt. “

2. “Vedtektene i forsøket har resultert i reduksjon av kjøring i sårbare områder, men kjøringen i slike områder har neppe nådd noen minimumsgrense.” (vår utheving)

3. “Forsøket viser at plan- og bygningslovens prosedyrer for kommuneplanlegging til en viss grad sikrer en helhetlig vurdering av berørte interesser.” (vår utheving)

4. “Vedtektene har medvirket til at behandling og praktisering av motorferdselssaker har blitt mer demokratisk.”

5. “I forsøkskommuner som har praktisert flere sesonger har saksbehandlingstida blitt nedkortet. I de andre kommunene antar vi dette vil skje over tid.”

6. “Forsøket viser økt forutsigbarhet i saksbehandlingen, men vi mangler kunnskap om dette i flere kommuner pga kort praktisering av regelverket.”

På tross av at forsøksordningen har vært en suksess nekter altså regjeringen med Miljøverndepartementet i spissen å legge til rette for et nytt motorferdelsregime som i hovedsak overlater kontrollen til kommunene.

E) Planer for bedre merking av eksisterende snøscootertraseer

I Samferdselsministerens svar til Linda C. Hofstad Helleland, spørsmål 728 (2011-2012) svarer bl.a. ministeren følgende:

“Statens vegvesen opplyser at de, som oppfølging av nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013, vil utarbeide en veileder for risikoanalyse og kvalitetssikring av snøscooterløyper. Veilederen vil bl. a. ta opp problemstillinger som trasevalg, merking og skilting av løyper. Det vil også bli utarbeidet standarder for slik merking.”

Det er grunn til å tro at disse tiltakene ytterligere vil bedre sikkerheten.

E) Oppsummering av faktaopplysninger knyttet til sikkerhet og snøscooterløyper

Det foreligger altså en solid dokumentasjon på at snøscooterkjøring på oppmerket løypenett gir økt trygghet, og reduserer personskader. Dette er et tungtveiende argument for en slik løsning.
Når vi i tillegg har sett at konflikter mellom snøscooterkjøring og annen bruk av naturen reduseres gjennom kjøring i oppmerkede løyper er dette et godt tilleggsargument. Vi vet også at i forsøkskommunene har kjøring i sårbare naturområdet blitt redusert.

 

Last ned: 0950_001.pdf