Tidsskrift for Den Norske Lægeforening formidler i nettutgave en studie der en etterlyser offisiell komplett statistikk over drepte og skadde ved bruk av snøscooter og ATV. Det gjengis funn i ulike kilder, der Google-søk ga det mest komplette svar. Vi er enige i at det ikke er en god modell, og det er ca 10 år siden vi selv første gang etterlyste offisielle tall. Kunnskap om ulykker er helt sentralt for å lære og forebygge.

 

Den nå presenterte studien inneholder tall som kan fremstå høye med 7 drepte på snøscooter og ATV i Nord-Norge i to år (2013 og 2014). Ved gjentatt å nevne en lovendring i motorferdselsloven i 2015, fremstår det som om ulykkene og lovendringen har en sammenheng. Det er imidlertid umulig at loven virket tilbake i tid. Og helt til slutt erkjennes det at forfatterne ikke vet om lovendringene førte til flere ulykker.

HW9112_Rider_Vidar_Daleng

En av legene bak studien, Torben Wisborg, deltok aktivt i debatten mot lovendringen og var da sikker på at lovendringen ville føre til flere ulykker. Det går derfor an å frykte at hans forskning nå har som formål å vise at han hadde rett.

 

Fraværet av like sikker statistikk som for annen vegtrafikk betyr dog ikke fravær av kunnskap. Heldigvis er antallet ulykker så lavt sammenholdt med andre ulykkestyper, at det er relativt enkelt å holde oversikt. SIF har laget oversikt over alle dødsulykker med snøscooter siden 2011. Kilder er medieoppslag og annen informasjon. Det er nokså utenkelig at slike ulykker ikke omtales i media, og det fanges umiddelbart opp av våre nettsøk.

 

Vi vet at andre som arbeider med sikkerheten for disse trafikantgruppene gjør det samme, og vi utveksler hyppig informasjon om årsak og det som er enda viktigere; tiltak mot ulykker. I Nord Norge har Statens vegvesen meget dedikerte folk på dette området. Det har også Trygg Trafikk lokalt og sentralt.

 

Vårt materiale inneholder oversikt over antall dødsulykker siden 2011 og frem til dato. Antallet ulykker er gått betydelig ned siden lovendringen, mest de tre siste årene. Norge hadde tidligere gjennomsnittlig 5,8 dødsulykker per sesong. Etter at flere kommuner har etablert trygge løyper, er tallet redusert til 3,3 pr år. Og ingen av disse ulykkene skjedde på løyper.

 

Vi ser helt tydelig at ulykkene ikke skjer på løyper, og sjelden i kommuner som overhode har løyper. I de tilfeller kommuner med løyper er involvert, har alle dødsulykkene så nær som en skjedd langt borte fra løyper.

 

Den typiske norske snøscooterulykke med dødelig utgang nå er som regel av skred. Det er svært likt dødsulykker med skiløpere involvert. På et sjokkerende vis viser hver eneste vinter at opplevelses- og risikosøkende personer ikke lar seg skremme av skredvarsler og dårlig vær, og de og deres pårørende må betale en høy pris for det. Noen kan selvsagt også ha veldig uflaks.

 

På denne måten har vi mistet både skiløpere og snøscooterfører i Nord-Norske fjell hvert år de seneste år, og det er i all hovedsak disse vi finner i de mer eller mindre uoffisielle statistikker. De blir ikke glemt, og de blir ofte nevnt. De har lært oss at skredfare er en veldig skummel fare. Denne farens skader løser vi ikke ved å slutte å gå på ski eller kjøre scooter, men ved å slutte å ferdes i skredfarlig terreng.

 

Har kan alle som en bidra med å holde seg selv, venner, kjente og ukjente unna skredfare. Så enkelt kan både den offisielle og uoffisielle statistikken si null drepte.