I etterdønningene av den nye regjeringens fullførelse av forsøksordningen med lokalt selvstyre for scooterløyper er det enkelte stortingsrepresentanter som har kort hukommelse. Heikki Holmås (SV) uttaler seg i media og later som om SV bare ville ha 40 prøvekommuner, og at det var en nøye vurdering som lå bak dette tallet.

Dette er i korte trekk historien:

1. Forsøksloven hjemler forsøk med å bruke andre regler enn i gjeldende lover. Dette kan skje i 4 år, og inntil 2 år til hvis regjeringen akter å legge frem forslag til endringer i samsvar med forsøket. Forsøk over lenger tid enn 6 år har ikke lovhjemmel, når forsøket som her går ut på å lage andre regler for forsøket enn det som ellers følger av lovgivningen.

2. Det forrige forsøket gikk i prinsippet ut på akkurat det samme som nå; la plan- og bygningsloven gå foran motorferdselsloven. Forrige forsøk startet i 2001, utløp etter loven i 2005, men kunne løpe i to år til (2007) hvis regjeringen ville endre regler i samsvar med forsøket.

3. Forsøket ble evaluert i 2005 av NINA, Norsk naturforskningsinstitutt på Lillehammer. 6 av 6 delmål var helt eller delvis innfridd, ikke minst at kjøring i sårbare områder var kanalisert til løyper.

4. I perioden 2005-2013 purret Stortinget gjentatte ganger ulike regjeringer om å komme med forslag til regelendringer. Dette var stort sett enstemmig.

5. 21 mars i år skulle energi- og miljøkomiteen avgi innstilling om to private lovforslag fra henholdsvis Høyre og FrP, om nødvendig lovendring. Forslagene gikk delvis på å stryke ett eneste ord i motorferdselsloven, og delvis på en liten tilføyelse i plan- og bygningsloven.

Forslagene var lovteknisk klarert av Erik Solheim i brev til Energi- og miljøkomiteen den 29.02.2012 og av etterfølgende miljøvernminister Solhjell til samme komité i april 2012. Realiteten var at plan- og bygningsloven overtok som styrende lov hvis det ble laget arealplan med løyper (akkurat som for veier og alt annet som reguleres i arealplan). Dette var samme realitet som i tidligere forsøk, og som er realitet i forsøket nå.

6. Rett før 21 mars i år ble det klart at KrF støttet forslaget fra Høyre (og at FrP også gjorde dette).

7. Da fikk Senterpartiet problemer med å vente på flere løfter om regelendringer som aldri kom. Fem av deres representanter i Stortinget gikk sammen med Sandra Borch ut og varslet at de støttet lovforslaget fra Høyre i stedet. Det ville bety at lovforslaget fra Høyre ville gå gjennom på direkten, noe som meg bekjent ikke har skjedd før.

8. Da fikk de rødgrønne det travelt. For å hindre utbrudd fra Senterpartiet, lanserte de et nytt motorferdselsforsøk. Partiene sendte hver for seg pressemeldinger om dette samtidig med komitéinnstillingen. Intet sto på departementets sider, som nok fikk dette senere. Vips var et nytt forsøk vedtatt. Men reglene for forsøket kjente ingen. SVs statsråder hadde nemlig til tross for marsjordrene fra Stortinget ikke gjort noe som helst med regelverket. Alt tyder på at de til da ikke en gang hadde påbegynt ett eneste dokument om det Stortinget hadde bedt om.

9. Da reglene for forsøket en stund senere ble sendt ut på høring (med frister som var kortere enn kravene i utredningsinstruksen i staten), kunne man endelig se detaljene i hva som ble foreslått.

10. Det ble både foreslått 40 prøvekommuner, i tillegg til at alle grensekommuner mot Sverige kunne få løyper. Det er nær 40 av den sorten, 33 tror jeg, sør for Nord-troms som fra før kan ha slike løyper i et visst omfang. Da er vi på mellom 70 og 80 kommuner. Atter i tillegg til dette åpnet de rødgrønne for at det skulle lages nye regler der også utmarksnæringsdrivende skulle kunne drive scootersafari. Dette var ikke bundet til geografi.

11. Dette omfanget av forsøket roet ned 4 av de 5 varslede utbryterene fra Senterpartiet. Lovforslaget fra Høyre manglet da 3 stemmer på å bli vedtatt, ettersom KrF, Høyre og Frp bare hadde 81 stemmer, og flertallsgrensen var 85. 82 med 1 Sp stemme holdt da så vidt ikke, men voteringen viste at lovendringene som skal til, er avklart av partier som i dag har 87 stemmer, selv uten Venstre og Senterpartiet.

12. Drøyt 100 kommuner søkte om å bli med i forsøket. Dette tallet rommer så godt som samtlige av det tallet som også var grensekommuner. Følgelig er ikke den reelle forskjellen mellom de rødgrønnes forsøksregime og den nye regjeringens arbeid særlig stor.

13. I valgkampen lovte KrF og Sp å stemme for lokal forvaltning av snøscooterløyper. KrF fastholdt at de gikk inn for lovendringen de alt hadde stemt for. Dette foreligger skriftlig i flere fora. Du kan også se klipp om det på våre hjemmesider www.snoscooter.no, blant annet fra folkemøtet i Vinje.

Heikki Holmås’ fremstilling av de rødgrønnes forsøk som veldig annerledes er derved misvisende. Det har vært bred etterlysning av regelendringer i samsvar med det som nå iverksettes som forsøk, og det var langt på overtid i forhold til forrige forsøk som ble veldig vellykket. De rødgrønne lot kun det forrige forsøket snurre og gå, helt uten lovhjemmel, og helt uten noen form for evaluering. De visste hva en evaluering ville gi av svar; vellykket. Det ville de ikke ha.

Begrunnelsen fra de rødgrønne for ikke å benytte evalueringene fra siste forsøk før lovendring, var at de mente forsøket ikke var bredt nok sist. Ikke minst mente de at erfaringer fra tettere bebygde kommuner var nødvendige, noe det foregående forsøk ikke ga.

Ca 90% av høringsuttalelsene var positive til lovendring og mente samtidig at nytt forsøk ikke var nødvendig. (Vi har lest alle uttalelsene). De rødgrønne ville likevel ha et nytt og breder forsøk. Derfor fullfører Miljøvernminister Sundtoft nå bare et minste mulitiplum av det et bredt flertall av høringsuttalelsene og Stortinget har sagt,

Gode miljøargumenter taler for slike endringer. Evalueringen fra NINA viser at løyper langt på vei «støvsuget» ulovlig kjøring i sårbare områder. Det ble også dokumentert at de som bodde i disse scooterkommunene, var mindre plaget av støy enn snittet i andre kommuner uten scootere.

Gode sikkerhetsargumenter taler for endringer. Norge har flere dødsulykker hvert år, alle utenom løypenettet. I Sverige, som har gått mye grundigere inn på hvor ulykkene skjer enn Norge, skjedde kun 11% av ulykkene over en syv års periode på merket løype, mens 89% av alle ulykker skjedde utenfor. Scooterløypene står ifølge den svenske Fjällutredningen for 90% av trafikken med scooter. Det koster flere menneskeliv hvert år løyper blir utsatt. De som er opptatt av å motarbeide et godt planlagt løypenett er i alle fall ikke opptatt av ulykker.