Etter at flere løyper er etablert i Norge har antall dødsulykker gått ned. Trygg Trafikk tror snøscooter kan bli første kjøretøygruppe som når «nullvisjonen».
Sammenliknet med Sverige – som har over tre ganger så mange snøscootere – har antall ulykker vært veldig høyt i Norge. Gjennomsnittet har vært på mellom 6 og 9 døde per sesong. Forklaringen har i stor grad vært at Sverige har et stort løypenett, og at løyper redder liv.
Det er derfor svært gledelig å registrere at det kun var to dødsulykker sesongen 2016/2017 i Norge. Det er langt under gjennomsnittet, noe som også Trygg Trafikk har registrert.
– Vi både tror og håper at utviklingen nå går riktig vei etter hvert som det kommer flere løyper. Vi har hatt altfor mange ulykker tidligere. Det hadde vært en drømmesituasjon å kunne observere at antall drepte på snøscooter går ned, samtidig som det i økende grad legges til rette med trygge løyper, sier seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen.
Tror på null drepte
Han påpeker at det er tidlig å danne konklusjoner omkring snøscooterulykker etter bare to sesonger med flere løyper. Men han håper dette er en utvikling som kan føre til null drepte med snøscooter i Norge.
– Det er flere veier å gå dersom målet er null drepte på snøscooter. Noen vil nok mene at et totalforbud er enkleste løsning, men vi vet at snøscooter i stor grad benyttes til nyttekjøring i Norge, og at et slikt forbud derfor er uaktuelt. Vi må arbeide konstruktivt med tiltak vi vet virker, basert på kunnskap og forskning, slår han fast.
Trygg Trafikk mener løyper bidrar til at scooterbrukerne følger lover og regler i større grad med enn uten løyper.
Følger regler
Og flere løyper er blant de fornuftige tiltakene. Johansen mener det først og fremst er én viktig årsak til at det er grunnlag for å forvente færre dødsulykker med flere løyper:
– De som kjører blir en del av et fellesskap og det påvirker adferden positivt. Det skapes ofte en selvjustis i miljøene, og det oppstår et bedre grunnlag for at brukerne følger regler og lover.
– Videre ser vi at avgrensede områder, hvor ungdommen kan leke og ha det gøy med snøscooteren, kan ha en positiv effekt, slik vi har sett i Sverige. Her får ungdommene rast fra seg på trygge, avgrensede områder. Vi vet at en del ungdommer uansett vil søke utfordringer. I stedet for at de kjører i områder med høy risiko kan de gjøre dette på godkjente områder. Det senker risikoen, sier han.
Johansen legger til at kombinasjonen med snøscooter og rus også er en faktor som må gjøres tiltak mot, og her mener han kontroll og opplæring er viktige virkemidler.
– Det er ikke noe som tyder på at folk kjører mindre fordi de ikke har løyper. Derfor vil det uansett være et press. Resultatet av mangel på løyper er kjøring i områder med høy risiko og kjøring med en annen type adferd enn på løyper, avslutter han.
